Turen nordover

Lørdagsmorran klokka ti var vi endelig klar for avreise. Unga ble satt inn med "bananer i pysjamas" på dvd-en og og vi satte avgåre, med Vandve som mål.
Første stopp ble på Fåvang. Her spiste vi lunsj, vassa litt og kosa oss i sola. Handla litt og kjørte videre.
Dovrefjell
Etterhvert begynte vi og bli klare for stopp. Hadde kjørt forbi manga campingplasser, men når vi hadde bestemt oss for og stoppe fant vi ingen fine. Men til slutt ble det til at vi stoppet på Berkåk, Halland Camping. (dagen etter så vi en kjempefin campingplass ett par km videre, men det kunne vi jo ikke vite)
Her grilla vi og kosa oss og Frida fikk lørdagsgodteriet sitt som hun plukket på Fåvang.
Frida sov i overkøya, og vi fikk dandert godt opp så hun ikke datt ut. Og om morran satt hun der og titta ut og informerte oss om at "Frida er våken", "Frida sovet godt", "Frida ferdig og sove" og "Frida sovet lenge". Minst to av de strofene kom hver dag i løpet av ferien.
Så gikk vi og hilste på kaninene og geitene som var på campingen. Frida var veldig skeptisk når den ene klatret opp på gjerdet, men hun turte etterhvert og gi de litt gress.
Vi måtte ta bort bordet for å få plass til stolen til Dennis, så under frokostene fikk han sitte i Frida sin stol.
Her har vi passert Trondheim.
Så var det tid for lunsjpause. Stoppet litt nord for Stjørdal. Her fikk Frida kaste stein i vannet og kosa seg lenge med det.
Så fant vi fram ett pledd og tok lunsjen på gresset.
Legg merke til den fine parkeringa til Ken Martin, han traff vel den eneste vanndammen som var på parkeringa.
Frida ville også kjøre "boebil"
Så tok vi en liten stopp på Trones hvor vi spiste verdens minste/dyreste pommes frites og is før vi kjørte videre, og endelig kom til riktig landsdel.
Stoppa på Majavatn camping og rigga oss fint til å dro fram grillen. Frida måtte selvfølgelig kaste litt stein i vannet her også (det er noe Frida virkelig har kosa seg med på denne turen)
Nydelig solnedgang over Majavatn.
Så svingte vi av E6'n og på vei ut mot Sandnessjøen
Rakk ferga med en time så vi rakk en tur på butikken og fikk spist lunsj på fergekaia.
Så ble det en liten vaffel på veien over til Dønna.
Ei ferge til måtte vi med. Denne var det kun plass til 6 biler på så vi var spent på om vi fikk bli med. Vi var forberedt på å ta ei som gikk en time senere, men da vi kom fram var det ett minutt til den skulle gå, og ingen biler på så da fikk vi bli med over.
Så var vi endelig framme og Ken Martin fikk testa hukommelsen sin, og jammen meg fant han ikke fram til tross for at det er 15 år siden sist.